Kunsten å fange opp mobbesignaler

Dette innlegget er ikke ment for at folk skal mobbe, men for å lettere kunne fange opp signaler fra en som mobber. Om flere folk vet hvordan mobbing foregår, så kan man både fange opp signalene raskere og tilby mobbeofferet en bedre hverdag gjennom å handle rett mot mobbingen.

Om du har mange venner og godt bekjente sørg for å få dem med på mobbingen. Påfør mer press og gjør det verre for offeret, dersom de forteller det til noen. Om mobbeofferet ikke viser vilje til forandring utslett individet som ikke passer inn. Forvis hen fra gruppen eller utfør voldelige handlinger.

Om du ønsker nærhet, fellesskap eller gjensidig avhengighet bruker gjerne samtalen for å understreke at dere har like erfaringer. Marker tydelig hvem som tilhører fellesskapet, da kommer det også frem hvem som står utenfor.

På studentforeninger, fritidsklubber eller SFO blir det sosiale ikke kontrollert av lederne. Sørg for å gi utfrysningen eller utestengningen fritt omløp på slike steder.

Når lederne er i nærheten av mobbeofferene sørg for at mobbeofrene er med på leken. Om lederne ikke er til stede overse, overhør eller tilintetgjør offeret ditt.

Sørg alltid for å dømme mobbeofferet ditt. Stereotypier mobbeofferet ditt sin alder, hudfarge, kjønn, etnisitet og lignende. Om mobbeofferet ditt har gjort noe rart eller på andre måter oppført seg dårlig le av han og fortell det til andre.

Om du føler du er bedre enn mobbeofferet på noen ting sørg for å fortelle vedkommende det. Sørg alltid for at du har noe enda mer relevant å komme med enn mobbeofferet ditt.

Gi et kompliment for så å be vedkommende om å gjøre noe. Om de ber deg om å gjøre noe tilbake fortell at du er svakere enn det du egentlig er og at det er ingenting du kan gjøre.

Om du drar på overnattingstur med ditt mobbeoffer fortell alle at at du ikke vil sove ved siden av vedkommende. Når du kommer hjem fortell alle og enhver om hvor artig turen var.

Om mobbeofferet ditt har få eller ingen venner utfør skjult mobbing. Om hen har flere venner gå for mer åpenbar mobbing.

Utfrysning er en straff

Å fryses ut over lengre tid er noe av det verste en person kan gå. Du blir utestengt fra sosiale sammenkomster, folk snur seg vekk fra deg når du nærmer deg eller folk lar være å prate med deg. Over lengre tid risikerer du å utvikle usikkerhet ovenfor deg selv og mistillit ovenfor andre.

Når utfrysningen starter kommer signalene ofte enkeltvis, så det kan være vanskelig å spore opp situasjonen. Det hele utvikler seg gradvis, så det kan hende du etterhvert vil oppleve alle signalene, om du ikke får plukket opp situasjonen tidlig.

Om du oppdager negative signaler bør du vurdere å ta opp temaet med utsenderen av disse signalene. Det er ikke sikkert at mobberen er bevisst på at du opplever det på den måten eller at hen sender ut disse signalene. Om mobberen er bevisst på signalene kan hen oppleve at du er sterkere enn hen tror du er, om du tar opp saken med vedkommende, så mobbingen kan ta slutt.

Ved en senere anledning bør du ta opp situasjonen med din tillitsvalgt. Den tillitsvalgte vil da hjelpe deg med å prate med rett person, ofte vil de også prate med deg om konflikten. Det er opp til deg om du vil prate med din tillitsvalgte, men det lønner seg ofte å prate med dem for at de skal gi deg så god hjelp som mulig.

Når du har pratet med rett person kan det hende de vil ha et møte med utfryseren(e) og deg, hvor dere kan snakke sammen om situasjonen. Ved enkelte tilfeller kan det hende de hjelper deg med å skifte klasse eller avdeling.

Om du opplever at noen får tilsendt negative signaler eller blir snakket negativt om bak dens rygg bør du ikke ta del i feiden, men være så nøytral som mulig. Du bør også si ifra til en tillitsvalgt, som tar saken videre derfra.

Fasting: En sunn handling

Jeg skjønner ikke hvorfor alle lager alt oppstyret rundt faste. Det gidder ikke jeg å ta meg tiden til. Hva skulle folk tro om meg? Jeg som har en forkjærlighet til fast føde. Hvorfor skal jeg i det hele tatt orke å faste? Jeg har det jo, helt greit. slik jeg lever nå.  Jeg er heller ikke religiøs, så jeg trenger ikke å faste: Faste er bare noe de religiøse gjør. Dette er bare noen av mange tanker rundt det å faste. Det er jo, ikke slik at folk faster bare for moro skyld. Enten må man ha konkrete bevis for at faste faktisk er godt for deg, eller så må man faktisk tro at det fungerer. Hver natt faster både dyr og mennesker. I går fant vi ut av at de aller største religionene faster, så nå er det på tide å ta en titt på hva faste(hvor man unngår å spise mat) faktisk gjør for deg. 

Gjennom fasten vil du kjenne på hvordan du selv kan kontrollere og manipulere hjernen, slik at du kommer nærmere dine indre følelser og motiver. Du vil da lettere kunne følge den planen du har videre, da fasten gjør deg i bedre stand til å mangle og savne noe.  Etter endt faste vil du ha bedre kontroll over dine materielle følelser, da du i en lengre periode har gått uten materialet. Du kan for eksempel vite hvordan det er å gå uten sosiale medier eller internett, dersom du ikke anvender det i løpet av flere uker. Du kan også ha lettere for å slutte å røyke og snuse, dersom du går flere dager uten tobakk.

Kortere faste i forbindelse med matinntak har både positive og negative sider. Først og fremst blir energiforbruket redusert, så kroppen er kontinuerlig på jakt etter mat, slik at den kan føle seg vel og opplagt. Som en stor motsetning blir følelsen av sultenhet borte ved svært lavt kaloriinntak eller ved at man sulter seg. Mange folk som er født undervektige vil ha godt av faste, da de aldri har følt en ordentlig følelse av metthet. Overvektige folk vil dessuten ha godt av dette, da kroppen vil gå ned i vekt.   

 

 

 

 

Fasting: Kroppens handlemåte

Etter 24 timer sirkulærer enzymer rundt i blodet for å fortære avfallsstoffer og skadelige mikrober, da særlig med tanke på immunceller som er skadet eller som den ikke trenger. Siden vannet i kroppen er et lager for karbohydrater, mister kroppen en del vann. Hjernen og de røde blodcellene trenger det blodsukkeret de tidligere fikk fra næringen. Under fasting må hjernen venne seg til å få blodsukkeret fra andre kilder, i starten kjenner derfor kroppen hyppig på tretthet, hodepine, depresjon, kvalme og feber.

Når kroppen får mat igjen produserer kroppen på nytt hvite blodlegemer, som gjør at sukker blir lagret og immunforsvaret blir sterkere. Etter hvert stiger antallet av somatotropin, som øker muskel og benmasse, blodsukker, insulinnivået. Kroppen adskiller også kolestrol fra fettcellene og benytter disse, slik at kroppen produserer flere brune celler enn hvite celler. De brune cellene gjør om fett til varme, slik at risikoen for å utvikle livsstilsykdommer blir redusert i lengden. 

Faste i verdens religioner

Selve fasten utføres på forskjellige tider og formål fra religion til religion. Mange har kun hørt om Ramadan, hvor muslimer fra soloppgang til solnedgang skal avstå fra mat, drikke og sex.  I jødedommen faster man særlig under Yom Kippur og Tisha be-av. Under Yom Kippur oppfordres jødene til å søke tilgivelse, mens man under Tisha be-av faster i sorg og klage grunnet de to templers ødeleggelser.  Hinduene faster i forbindelse med deres festdager for å sikre menneskers lykke. Ortodokse hinduer tilbringer også to dager i uken med å spise kun to måltider om dagen, hvor hver av måltidene består av ikke-krydret mat.  I buddishmen og janishmen er det vanligst at munkene faster i forbindelse med munkereglene.

Visste du at faste også er en handling i kristendommen?  Den katolske kirke fastsetter bots- og abstinensdager for å minne dem om Jesus lidelse. På botsdager altså alle fredager og hele fastetiden skal de kun spise et  måltid, mens man på abstinensdager skal avstå fra all mat, drikke og fornøyelse. Fra fastelavn til 1. påskedag søker en del protestanter etter stillhet og refleksjon for å oppnå åndelig fornyelse. I den ortodokse kirke fastes det to dager i uken, på bestemte festdager og i forkant av høytider. 

 

Jeg skal på psykisk helse seminar i Halden

Siden jeg er tillitsvalgt, så skal på seminar om psykisk helse. Jeg gleder meg veldig mye, fordi jeg skal høre en veldig kjent blogger om psykisk helse snakke.

Det jeg liker litt mindre er det faktum at jeg må stå opp så innmari tidlig. Jeg har et skikkelig morgenfjes på bildet

Jeg er egentlig en morgenfugl, men jeg la meg litt sent i går, hehe, fordi jentene for en gang skyld satt ute i sofaen i fellesrommet og slappet av, så da måtte jeg bare benytte meg av muligheten til å ta en koselig prat med dem.

Det gode vennskap

Teoretikerne forteller at for å ha et vennskap må det være en frivillig relasjon med overveiende positive følelser som en eller begge parter kjenner på over lengre tid. Når det først snakkes om ulike typer vennskap blir Aristoteles nevnt. De første to type vennskapene er egoistiske og har kort varighet, da de omhandler seg selv. Det tredje og siste vennskapet er varig, da det ikke baserer seg på nytte eller nytelseshensyn. 

Den første typen vennskap blir basert på at de kan oppnå et gode for ens egen part sin skyld. Ingen av partene har behov for å være i kontakt med hverandre, med mindre dette er gunstig for dem begge. Vennskapet brytes dermed opp med en gang de slutter å være nyttige for hverandre.

Den andre type vennskap dannes på grunn av at de er behagelige og gode for oss selv. Ved å tilbringe tid med en felles aktivitet, møter man ofte den andre parten. Med en gang vedkommende ikke føler nytelsen av vennskapet brytes vennskapet. Noen ganger kan forandringen foregå over en natt, mens andre ganger tar det lengre tid. 

Den tredje type vennskap dannes mellom likeverdige mennesker, som er like gode og like i dyd. Vennskapet er permanent, da de ønsker hverandre godt for vennskapet sin skyld. Man anvender ens gode vilje til å ville det som er best for hverandre.

Kampen om vennskapet

Det er tungt å gå rundt å tenke at man har noen venner, for så å oppdage at ingen av vennene ens stiller opp for deg. Venner som ikke svarer på meldinger når du sender dem en melding, også selv om det har gått flere dager -og kanskje også til og med uker. Venner som ikke tar initiativ til å møtes, uansett hvor lang tid det går. Venner som ikke feirer med deg når du har noe du vil feire. Venner som ikke setter av tid til å feire bursdagen din, uansett hvor mange år det går . Venner som du tilbringer tid med nesten daglig. Dere trenger ikke å tilbringe tid daglig på skole eller jobb. Slike venner gjør at du blir usikker på deg selv. Uansett om det kun gjelder noen av de overnevnte årsakene eller alle. Livet blir rett og slett tyngre av å ha dem i livet.

Så du bestemmer deg for å prøve på nytt, gjerne med noen andre. Det samme skjer en gang til, så du lurer på om det er deg det er noe feil med. Du bestemmer deg for å tilbringe tid med bare deg selv. For hver dag som går blir det tyngre og tyngre å ikke møte de såkalte vennene dine. Det blir likevel lettere og lettere å finne på noe med deg selv. Etter et par måneder finner du av at du trives mer med deg selv enn dine venner. Du føler likevel at du skulle ha hatt noen å tilbringe livet med. Du bestemmer deg for å prøve enda en gang. Du får fremdeles disse følelsene. Du prøver hardt å si fra om ting, slik at dere skal få et godt vennskap forhold. Det samme skjer enda en gang.

Du får angst, da ingen stiller opp for deg. Uansett hvor mye du prøver er det ingenting som virker å hende. Da innser du at vennen din bryr seg ikke like mye tilbake igjen. Du vil likevel ha hen i livet ditt, da du ønsker å tilbringe tid med personen. Du tar et valg. Velger du å ha personen i livet ditt? Fortsetter du å prøve å finne noen som bryr seg om deg like mye som de bryr seg om deg?

Sykt lykkelig

Neste nivået er livstilfredshet, hvor man ikke har oppfylt alle målene man har i livet, selv om man på en generell basis er glad. Vi mangler kanskje noen ting, men det er ikke så nøye akkurat på det punktet man er i livet, fordi vi gjentar ting som gjør at vi er tilfreds med livet vi selv lever. Vi får gjentatte ganger respons på noe, som gjør at vi føler livet som noe positivt og verdifullt. 

For å være lykkelig avgjør du selv, hvilken vei du ønsker å ta. Ofte kommer lykken lettere av seg selv når man fokuserer på hva som betyr noe for en selv i livet. Vi kommer også en lang vei med å gi like mye, som vi får tilbake igjen. Vi må rett og slett bruke mer tid på ting som gir oss energi, fremfor ting som drar energien ut av oss.

 

Med vennlig hilsen

Cindy Madeleine Svendsen Ceesay

 

 

Mørketid

Vi skal nå bevege oss over på et nivå i livet, hvor det i periodevis ser lysere ut, mens i andre perioder ser mørkt ut. Når man er inne i en mørk periode vil for enkelte være vanskelig å legge merke til. Det finnes heller ingen konkret test man kan ta for å sjekke om man er på dette nivået: Det hender at man bare er trist eller sliten. Vi kan sammenligne energien på dette nivået med et lys, da energien kan variere.

Lyset blir svakere jo, flere tanker man har i hodet. Tankene kan ta så mye plass at man får søvnproblemer, søvnen kan da bli så ille at hele døgnet blir forskjøvet med en time for hver dag. Mange kan oppleve at man ikke makter å nå over alle ens gjøremål. Noen kutter ut jobb og skole, mens andre kutter ut det de elsket å gjøre før. Alt man makter og alt man vil er å ligge der i sofaen, dag ut og dag inn. Lyset blir svakere av dette, men man må aldri glemme at lyset er der fremdeles. 

Lyset lyser sterkere om man lar utsagnet "Uten mat og drikke duger helten ikke" ligge tett inntil hjertet sitt. . Ved å spise mange, små og sunne måltider kan man gradvis få mer energi. Kroppen bruker da ikke all energien på å fordøye de tunge måltidene. Man får også litt energi til å bruke på de aktivitetene man brenner for. Ved enkelte tilfeller er det ikke tilstrekkelig å holde seg til et slikt kosthold, ofte må man leve under ketose, dette gjelder særlig i tilfeller hvor man får forskjøvet døgnet med en time hver dag. Ketosen gjør at kroppen i større grad ivaretar en normal døgnrytme. Hos enkelte vil døgnrytmen stabilisere seg gradvis om man er streng med å ikke spise noen karbohydrater. 

Når man sorterer tankene vil lyset gradvis lyse sterkere. På det tidspunktet hvor man har færre tanker i hodet hjelper det å sette av tid til ettertanke. Det beste er da å sette av et par yogatimer i uken eller å sette av tid til ettertanke 2-3 timer før man legger seg. Om man har mange tanker i hodet er det best å gå til en psykolog, selv om det ikke alltid føles som en toveis kommunikasjon. I starten forsøker de i lag med deg å finne ut hva som er årsaken til den psykiske lidelsen. Akkurat som en doktor setter de deg deretter ut til rett behandling, hos noen vil dette foregå i samarbeid med fastlegen.

 

Med vennlig hilsen

 

Cindy Madeleine Svendsen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hitting rock bottom

Folk på det nederste trinnet i livet har psykiske lidelser, ofte kombinert med en svekket selvfølelse. Man er i sterk tvil om hva som er rett å gjøre i situasjonen man befinner seg i. Man våger heller ikke å fortelle sine nærmeste om hva som faktisk foregår, ofte fordi man redd for hva som kommer til å skje. Det er også flere dører som er lukket enn åpne, eller i alle fall det er slik man oppfatter verden rundt seg. Ofte kan det være vanskelig å vite hva som konkret utløste situasjonen.

For mange handler det om redsel for fremtiden, men for enkelte handler det også om situasjoner som har foregått i fortiden. Vanskeligheten av å gripe fatt i rett handling blir hengende over en. Man har enten ikke energi, penger, midler eller mulighet til å oppnå det mest ønskelige, i alle fall ikke innenfor det tidsrommet man selv har satt seg. 

På punktet man befinner seg i livet kan det begynne å bli en vanlig tanke å ta selvmord. Folk med slike tanker makter likevel ikke å vurdere om det er verdt å leve videre. Skal man leve videre, eller skal man bare avslutte livet her og nå. Avgjørelsen blir overlatt til tilfeldighetene, selv om man kanskje innerst inne vet at det til syvende og sist kan være en mulighet for at livet blir bedre. Fortvilelse og usikkerhet blir hengende over en, men innerst inne i langt inne i hjertet finnes det også håp. Håp om at livet blir bedre.

 

Nivåene i det gode liv

Vi kan dele det gode liv opp i ulike nivåer, ettersom dette er store temaer vil jeg dele det opp i fem ulike blogg innlegg. Nivåene er ikke statiske, men dynamiske: Det finnes dermed ikke noe klart skille mellom dem. Alle nivåene har en flytende overgang ved at man ikke nødvendigvis trenger å befinne seg et bestemt nivå, men kan befinne seg mellom to nivåer. Om du befinner deg på nedre nivåene, eller det nederste vil det alltid være mulighet for å klatre opp stigen. Om du befinner deg på det øverste nivået vil du kanskje finne deg et nytt mål å hive deg etter.

 

 

Veien til det gode liv

Man kan sammenligne livet med det kjente familiespillet stigespillet. På veien til det gode liv kan det være mange sklier, men det vil også være mange stiger. Uansett hvor du befinner deg på stigespillet er det alltid mulighet for å nå toppen. Veien til det gode liv kan ofte virke lang, men det er tilfeldigheter som bestemmer om du går til den neste ruten, får klatre opp stigen eller sklir ned sklien. Noen når toppen raskere foran andre, og vinner dermed det ene spillet. Det betyr dog ikke at alle muligheter til å vinne spillet er kastet bort: Du kan fortsatt vinne et annet spill. 

Uansett hva du drømmer om kan du oppnå det. For enkelte tar det lengre tid enn for andre. Om noen vinner den ene muligheten vil det alltid være en annen mulighet som åpner seg. Muligheten er der alltid, så det er tanker som tres i kraft som bestemmer om du vinner eller ikke. Det finnes flere vanskelighetsgrader, men om du tar muligheten vil du nå toppen av livet før eller senere. Man kaster ikke bort spillet, bare fordi en person vinner. Man spiller alltid spillet flere ganger.

 

De beste hilsner fra

Cindy Madeleine